Det var noen dager i August jeg kom til å tvile på min egen identitet som vestlending, da jeg tilbrakte noen flotte sommerdager på Sunnmøre (nærmere bestemt i Ørsta hos familien Hjertenæs). For dette var virkelig en vestlandsperle! FJELL og fjord! og da snakker vi ordentlige fjell! Ikke bare humper og hauger, som vi har her hjemme i Tysvær. I Ørsta går man nemlig på ordenlige turer, som kan slite ut hvem som helst som ikke er oppvokst i den majestetiske fjellheimen!
Den dagen jeg kom, var det NM i motbakkeløp, og dagen etter skulle jeg selv prøve meg på et av fjellene. Jeg nådde ikke toppen på rekordtid, og både pause(r) og banan måtte til før jeg utmattet la meg ned på toppen, med et selvtilfreds sukk. Om ikke med glans, så besto jeg vestlending-testen, og skrev fornøyd navnet mitt i boka på toppen! Nydelig utsikt, og strålende vær.
Vi tok også turen til Geiranger! En fantastisk naturopplevelse enten man er tysker eller vestlending:)
Å vestland, Vestland, når eg ser deg slik..!
ÅÅÅÅÅ, tante vil bli vestlending igjen.
Du skrive så koselig at det kjennes som jeg er på tur med deg:-)
Nb – likte veldig veldig godt sjokoladebloggen din også, mmmmm.
Håper vi ser deg snart igjen, tuppelure!! Hilse mamsen også
Så kjekt å se at du følger med på bloggen tante
! og jeg vil gjerne dra på tur med deg også 