Sekken er ferdigpakket, selv om den muligens burde vært litt mindre (for å stå i stil til undertegnede;p). I dag setter jeg meg på flyet til Oslo. På torsdag fortsetter ferden. Destinasjon: VERDEN!! Bloggen er midlertidig erstattet av: siljeogsandra.wordpress.com. La oss ta deg med på eventyr! 
So long, Norway!
- Sandra
Tida går så fort! Dagene bare flyr av gårde, og noen ganger føles det som om enkelte døgn lurer seg til å hoppe over noen timer. 
I dag har jeg hatt fri, og jeg har brukt dagen til litt av alt; juleforberedelser i form av gaver og dessertlaging, reiseplanlegging, rydding i papirer, klesvask og sosialisering. Likevel føler jeg at det er så mye som er ugjort. Så mye mer jeg burde fått tid til når jeg ikke har vært på jobb. Jeg kjenner at jeg burde legge meg, og lade opp til morgendagen. Men i det jeg legger hodet på puta, forsvinner denne dagen. Heldigvis kommer det nye dager; ny tid!
“Tid går ikke – tid kommer” – Heldigvis!
I helga fikk jeg en liten smak av India. Jeg var på indisk restaurant,og fikk både indisk stemning og indisk mat. Avsluttet kvelden hjemme med Indian Chai. Gleder meg til å møte verden.
Nå er det ikke lenge igjen før nissen klatrer ned gjennom pipa, og reisen til julestjernen er i gang.
Da er det godt å ha alle juleforberedelsene i (kake)boks. Forrige uke fant jeg fram forkle og de husmorferdigheter jeg måtte ha, og satte i gang med julebaksten. Julestemningen kom krypende der jeg sto ved kjøkkenbenken blant adventslys og mel.
Julemusikken hadde jeg selvfølgelig i bakgrunnen, og sang gladelig med. Kakemennene er ca en uke gamle, og antallet som er igjen i boksen kan telles på en hånd. Jeg tar det som et kompliment..
-God jul- 
For noen år siden fikk jeg en veldig hyggelig julegave. Det var en sånn julegave som blir mer satt pris på etter hvert som årene går. Den har verken blitt spist opp, eller blitt for liten. Den har ikke knust, selv om den kan knuse. Den har ikke engang fått en sprekk. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har tatt så spesielt godt vare på den, eller om det kan være fordi den er ekstra slitesterk, og tåler en støyt. Jeg har fått noen lignende gaver i etterkant. Noen av disse har allerede fått en sprekk. Men ikke den gode, gamle te-koppen! Te-koppen som passer perekt mellom hendene mine, når minusgradene sniker rundt dørene. Denne te-koppen tåler en støyt. Denne te-koppen holder fortsatt på varmen. Takk for en hyggelig gave..
Bare en veldig kort oppdatering:
- Jobber mye!
- Trener innimellom!
- Planlegger tur!
dette går dagene i, og dagene går fort! I morgen er det akkurat 14 uker til avreise! Sommerfugler og klumper krangler om plassen i magen.
” Å planlegge
er noe du gjør
før du gjør
det du skal gjøre“.
Er planlegge da noe man skal gjøre? Hvis man gjør det, bruker man tiden man kunne ha gjort noe annet, på å gjøre noe man gjør før man gjør det man faktisk skal gjøre. Men hvis man ikke gjør det, får man da gjort det man skal gjøre? Eller vet man da ikke hva man skal gjøre, fordi man ikke har gjort det man gjør før man gjør det en skulle ha gjort?
Vil bare informere om at jeg & Silje har startet en reiseblogg som vi skal prøve å holde oppdatert, både i planleggingsfasen og under utenlandsoppholdet vårt! Følg med på:
http://siljeogsandra.wordpress.com
“Party yourself into shape”, sier reklamen, og dama på bildet stråler med hele sitt latin-amerikanske vesen! Utsagn som: “man glemmer at man trener”, har vært sagt om treningsformen som har slått til for fullt også på norske treningssentre. Nå er det jo faktisk noen av oss som liker å kjenne at man trener, men en danseinspirert treningsøkt, der man får riste på rumpa, og vrikke på hoftene er da absolutt ikke å forakte! I alle fall ikke når metoden skal hjelpe deg å oppnå smalere midje, flatere mage, veltrente lår og fastere rumpe. Alt på en gang, ved hjelp av enkle dansetrinn, i høyt tempo til herlige latinamerikanske rytmer!
“Ditch the worout, join the party” – God trening
Det var noen dager i August jeg kom til å tvile på min egen identitet som vestlending, da jeg tilbrakte noen flotte sommerdager på Sunnmøre (nærmere bestemt i Ørsta hos familien Hjertenæs). For dette var virkelig en vestlandsperle! FJELL og fjord! og da snakker vi ordentlige fjell! Ikke bare humper og hauger, som vi har her hjemme i Tysvær. I Ørsta går man nemlig på ordenlige turer, som kan slite ut hvem som helst som ikke er oppvokst i den majestetiske fjellheimen!
Den dagen jeg kom, var det NM i motbakkeløp, og dagen etter skulle jeg selv prøve meg på et av fjellene. Jeg nådde ikke toppen på rekordtid, og både pause(r) og banan måtte til før jeg utmattet la meg ned på toppen, med et selvtilfreds sukk. Om ikke med glans, så besto jeg vestlending-testen, og skrev fornøyd navnet mitt i boka på toppen! Nydelig utsikt, og strålende vær.
Vi tok også turen til Geiranger! En fantastisk naturopplevelse enten man er tysker eller vestlending:)
Å vestland, Vestland, når eg ser deg slik..!
