Sandra sitt vindauge

I dag har jeg hatt det jeg vil kalle en enorm kino-opplevelse.  Filmen jeg så, traff meg rett  hjertet. Det gjorde vondt. Det var en så, bokstavelig talt; forferdelig bra film.

Forferdelig.

Akkurat nå klarer jeg ikke å sortere alle tankene oppe i hodet mitt. Men jeg vil bare få ut noen ord.

Jeg så filmen Margreth Olins  “Engelen” .  Engelen kan være alt fra ulike roller som kommer inn i livet på forskjellige tidspunkt, til heroinen som kan sluke alt. Kanskje kan engelen til slutt være noe som gjør at man kan reddes fra heroinen. En erstatning. Kanskje er man selv nødt til å redde noen.

Engelen er en film om menneskehjerter som brytes ned. Tillitt. Plikt. Svik. Sorg.  Filmen tar opp misbruk, og viser klart og tydelig hvordan én manns fall kan velte mange.

Er det riktig å gi opp seg selv før man gir opp andre?  Hvordan kan man ta vare på andre om man har gitt opp seg selv? Kan det noen ganger være til andres beste om man gir dem opp? Man kan gi noen opp for en liten stund, for så å komme tilbake med nye krefter.

Hva gjør du når noen du kjenner vil dø?

Noen lager en film, og sier noe sånn som;

” Livet

Ta vare på det!

Det er noen som trenger deg!”…

Det nærmar seg jul, og eg gler meg som eit born til å få komme heim til mamma igjen.  Eg gler meg til god mat, seine morgonar, tente ljos, tre nøtter til askepott, juletrepynting, og kvalitetstid med mine kjære. Nå føler eg meg så vaksen at gåvene ikkje lenger er høgdepunktet. Men det er klart at eg likevel blir glad når nokon vil gje meg ei gåve. Så her kjem ei ønskeliste fra meg til dei som måtte ha tankar om å gje meg noko.

• dunjakke
• tegnesaker
• datapute
• musikk (kan gjerne prøve noko nytt)
• luktelys
• pc-mus
• ting & sånt (type overraskingar frå kremmehuset o.l)
• “øyemaske” (til å ha på lange reiser)
• massasjering
• ullsokker
• pysjamas
• fotpleieprodukter (er generelt veldig glad i Body-Shop produkter)
• spill (BOHNANZA er ein favoritt)
• trendy oppbevaringsbokser
• “pyntepelspledd” fra kid
• telt
• massasje

Kjenner her at det er ein viss fare for å bli altfor materialistisk. Gåver som også varmer mitt hjerte, er gåver som gir andre noko. Då tenker eg til dømes på gåver fra røde kors, kirkens nødhjelp og redd barna. Gåver som gir ei geit til ein familie, eller skolegang til eit born. Her ar det mange moglegheitar.

Ønskene står i tilfeldig rekkefølge. Skal prøve å oppdatere etterkvart som eg kjem på ting.  Snart er det på tide å ønske kvarandre ei god adventstid.

For dei som skulle finne på å tru at bloggen min skulle vere veldig filosofisk og tankevekkande og alt det der, vil eg berre advare mot nokon useriøse og lite gjennomtenkte bloggpostar. Og postar som fortel litt om kva eg brukar tida på.

Sånn.

Då trur eg at eg har mitt på det reine, når eg nå skal fortelje om min nye hobby; nemleg tegning. Eg er klar over at det var ein populær aktivitet i barnehagen, og at eg då kanskje henger litt etter. Saka er at eg aldri har komme meg over det barnehagestadie, og aldri følt meg særlig flink til å tegne. Derfor vil eg berre vise fram nokon av mine nyaste “kunstverk”, om eg får kalla dei det. Eg har nemleg funne ut at om eg har noko å sjå etter, er det utruleg ka ein kan få til med ark og fargeblyantar! “How to draw” bøker er ganske fantastiske, og eg vil gjerne benytte anledninga til å ønske meg noko slikt til jul.

Velkommen til min blogg. Eg har ofte tenkt på å starte ein blogg. Få ut litt tankar. Grunnen til at eg har utsett det, vil eg tro er min perfeksjonisme. Eg har ein trang til å fullføre alt eg begynner å gjere. Fullføre det med stil. Eg har eit behov for å se eit resultat eg kan vere nøgd med. Men det er for slitsamt og alltid prøve så hardt. Det er for slitsamt å ikkje kunne legge fra seg noko før tida går frå ein. Det er for slitsamt å samalikne seg med andre, som gjerne også vil fremstå som perfekte. Feilfrie. Superhelter. Eg er ingen superhelt. Eg er ei vanleg jente. Dette er ein blogg. Min blogg. Ein blogg skrive av ei vanleg jente. Ei jente med mange tankar. Tankar som ikkje alltid er samanhengende eller fullstendige. Men dønn ærlige. Enjoy!